01 august, 2010

Bergen - Voss 2010

Post mortem 2009 versjonen:

Etter fjorårets forsmedelige nederlag i bunnen av Trengereidbakken lurte jeg litt på om jeg skulle prøve enda en gang å sykle til Voss. Jeg hadde jo allerede bevist at jeg kan klare det året før, så hvorfor pine seg atter en gang? Tvilen varte ikke mer enn fem minutter, men likevel, den var der.

Jeg prøvde å gå gjennom hva som hadde gått galt med dette rittet. Ingenting å si på været, det var flott. Ikke var jeg skadet og motivasjonen var faktisk ganske bra.

Problem én var jo at jeg ikke kjørte mitt eget løp. Jeg er stor og tung og min power to weight ratio er langt svakere enn stort sett alle andre som stiller opp på et slikt ritt som Bergen-Voss. Jeg kan rett og slett ikke henge med andre opp bakker og forvente at jeg ikke sliter
meg ut på under to timer.

Problem to var dårlig oppkjøring. Av ymse grunner trente jeg nesten ikke de to siste ukene før rittet. Kondis er ferskvare og to uker er altfor lang tid å la den stå og godgjøre seg; den blir dårlig.


Trening for 2010 versjonen.

De som har lest litt her i bloggen vet at jeg kjørte et radikalt forskjellig program under treningen denne gangen. Vinteren brukte jeg til å ikke tenke så mye på Bergen-Voss. Jeg gikk på ski i sukkersnøen og koste meg med det. Man får i alle fall god utholdenhet av å vasse rundt med snø til hoftene! I tillegg hadde jeg ikke så lyst å sette av 15-20 timer i uken til tradisjonell "sakte og langt" trening. Jeg ville prøve noe nytt.

Løsningen viste seg å være en bok av treneren til Lance Armstrong. Denne lovde meg superform etter åtte uker. Ikke skulle jeg bruke mer enn 6 timer i uken på trening heller. Hørtes bra ut for meg, så boken ble bestilt.

Selve treningen viste seg å være wattbasert, noe som var greit siden jeg har en iMagic rulle fra Tacx som jeg har hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke bruker. I korte trekk er programmet jeg brukte lagt opp slik at man har tre intervalløkter og en langkjøringsøkt i uka. Lengste "langkjøringsøkt" er på 2,5 time. Intervallene har selvfølgelig en progresjon både i volum og intensitet utover i programmet. Til sammen skulle dette gjøre meg til en mer utholdene og raskere syklist på bare åtte uker. For godt til å være sant?

Treningsprogrammet ble gjennomført nesten til punkt og prikke. Jeg kuttet som regel ut langkjøringsdelen i intervalløktene, så jeg brukte kanskje 4-5 timer i uken på trening. Uke fem og seks ble utført med alternativ trening, fjellturer, på grunn av at virkeligheten kom i veien for ren sykkeltrening. Jeg klarte aldri å hoppe direkte inn i uke sju, men gjennomførte noen enklere intervalløkter istedet. Siste økten før Bergen-Voss hoppet jeg også helt over.


Selve rittet, Bergen-Voss 2010.

Jeg startet forsiktig utfra Bergen. Var ikke helt sikker på hvor lenge jeg ville holde med lengste treningsøkt på bare litt over to timer. Fant meg noen folk som holdt rett tempo og hang meg på de. Kjørte de litt for sakte noen ganger bet jeg bare tenna sammen og brukte overskuddet til å spise og drikke. Da vi kom til Gullbotn var jeg fremdeles pigg og da hadde jeg syklet nesten like lenge som lengste treningsøkt!

Fikk i meg mat og saft servert av de ekstremt hyggelige og hjelpsomme frivillige som jobber på matstasjonen. Dette gjelder alle matstasjonene. Uten dere hadde Bergen-Voss vært noe helt annet enn det faktisk er. Vil nok en gang takke for innsatsen deres!

Etter en liten pause bar det ut på andre etappe. Tok det ganska piano fram til stigningen mot Kvamskogen. Jeg fortsatte å spise og drikke. I stigningen oppdaget jeg til mitt sjokk at jeg faktisk syklet fra enkelte! Dette var noe helt nytt og revolusjonerende for meg. Kan takke treningprogrammet som har gjort kroppen i stand til å tåle melkesyre bedre for dette. Det ble også pause på Kvamskogen. Formen var adskillig bedre i år enn forrige gang jeg var der og motivasjonen var på topp. begynte å bli litt sliten, men hadde ingen smerter slik som forrige gang.

Helvetet i Hardanger...ja, Hardanger er og blir et lite helvete synes jeg. Endeløse mil med opp og ned, inn og ut av viker. Heldigvis var jeg mer levende enn død denne gangen og været var flott og jeg nøt utsikten og dagen. Jeg bevilget meg en kombinert spise og tissepause omtrent midtveis i Hardanger, noe som gjorde godt for kropp og motivasjon. Etter lang tid skimtet jeg endelig matstasjonen på Kvanndal i det fjerne. Hardanger var beseiret igjen!

En kjapp spise, drikke og tissepause på Kvanndal så var siste del av rittet. Opp Skjervet. Sist gang gikk jo ikke dette så fryktelig bra i og med at jeg måtte gå opp. Jeg tok det med ro og prøvde å samle krefter. På dette strekket kom rittets morsomste episode. Noen kilometer før Skjervet ble jeg forbikjørt av et felt og jeg hørte plutselig noen rope "Stå på Odd-Arne, dette klarer du! Eg leser bloggen din!". En fantastisk motivasjon!

Skjervet ble denne gangen tilbakelagt på sykkelsetet, sakte tråkkende og i takknemmelighet til dette treningsprogrammet som hadde gjort underverker med lårmusklene mine. Det var faktisk ikke noe stort problem, bare å ta tiden til hjelp og ikke tenke på hvor langt det var til toppen. Og jeg kom opp, felte en liten tåre siden man jo i praksis klart Bergen-Voss på toppen av Skjervet og sendte en SMS til folkene på Voss om at jeg ville være inne i løpet av max en halv time.Dette er en skikkelig sjarmøretappe med først flatt og så en laaang slak nedoverbakke.

Ja, det er mulig å sykle Bergen-Voss med bare 4-6 timer trening i uka. Jeg syklet også ca 20 min raskere og var i langt bedre form ved målpassering denne gangen, så jeg kunne presset meg mer. Usikkeheten om utholdenheten gjorde at jeg tok det veldig med ro.


Selv om jeg nå har flyttet til Bodø satser jeg på å delta neste år. Siden treningsforholdene her er bedre om vinteren satser jeg på å perse neste år også. :)

15 mai, 2010

Treningsprogram for 2010

Jeg nevnte at jeg bruker et nytt treningsprogram. De to foregående år har det vært "klassisk" trening, med langturer som den grunnleggende treningsformen. Ulempen med dette er jo at det tar mye tid.

I år kjøpte jeg meg en bok som lover toppform og rekorder etter bare 8 ukers trening og på bare 6 timer i uken. Jeg tar det med en klype salt, men jeg skal ærlig si at etter 5 ukes trening merkes det veldig godt at noe har skjedd. Det som holdt på å ta livet av meg i uke en regnes nå som oppvarming. Så jeg har troen. Fasit kommer 5. juni. :)

Bergen-Voss 2010

Det blir Bergen-Voss også i 2010.

I år starter jeg i tidligstartene kl 05:05 og vil bruke den tiden jeg trenger for å nå Voss. Bare kjøre mitt eget løp som jeg gjorde første året.

Jeg har fulgt et helt annet treningsprogram med masse(!!!) intervalltrening og lengste tur blir vel en 2,5 times langkjøring. Vi får se om det er effektivt eller ikke. Føler meg sikker på at jeg skal nå Voss uansett.