Bergen - Voss 2010
Post mortem 2009 versjonen: Etter fjorårets forsmedelige nederlag i bunnen av Trengereidbakken lurte jeg litt på om jeg skulle prøve enda en gang å sykle til Voss. Jeg hadde jo allerede bevist at jeg kan klare det året før, så hvorfor pine seg atter en gang? Tvilen varte ikke mer enn fem minutter, men likevel, den var der. Jeg prøvde å gå gjennom hva som hadde gått galt med dette rittet. Ingenting å si på været, det var flott. Ikke var jeg skadet og motivasjonen var faktisk ganske bra. Problem én var jo at jeg ikke kjørte mitt eget løp. Jeg er stor og tung og min power to weight ratio er langt svakere enn stort sett alle andre som stiller opp på et slikt ritt som Bergen-Voss. Jeg kan rett og slett ikke henge med andre opp bakker og forvente at jeg ikke sliter meg ut på under to timer. Problem to var dårlig oppkjøring. Av ymse grunner trente jeg nesten ikke de to siste ukene før rittet. Kondis er ferskvare og to uker er altfor lang tid å la den stå og godgjøre seg; den blir dår...