Begynnelsen

Jeg har bestemt meg for å sykle Bergen-Voss neste år. 7. juni 2008 skal denne karen sykle nærmere 170 km med 2000 meter stigning og forhåpentligvis gode opplevelser på veien.

Men det er et problem! Jeg har drevet med kroppsbygging de siste 10 årene. Målet var å bygge en kropp ment for sofasitting og TV titting. Jeg lyktes over all forventning... Nå kan man enkelt tenke seg at en kropp bygd for kos ikke er den ideelle sykklekroppen. Og du har da helt rett!

I August 2007 falt det bare en tanke inn i hodet mitt mens jeg drev kroppsbygging(altså satt i sofaen og så på tv). "Du skal sykle Bergen-Voss neste år", sa den. Javel? Den er grei. Så jeg tuslet ned til SATS og tok min første spinningtime der. Helt ødelagt. Fullstendig. Hadde jeg fått en rift i låret hadde sykkelen etset vekk pga all melkesyren inni der. Men det var faktisk gøy. Dagen etter var jeg på Sykkelsenteret og kjøpte meg sykkelsko, pulsklokke og et gel-sete. Gel setet var vel det viktigste siden jeg følte meg helt voldtatt av setet på spinningsykkelen.

Men spinning var ikke nok for meg. Måtte ha sykkel. Ny sykkel. Aller helst en racer! Men racersykler er dyre, så det ble en billig offroadsykkel i første omgang. Kjekt å ha til jobbsykkel, med alle fortauskanter,brosetein og ymse farer bysykling medfører. Men jeg var altså i gang.

Draget etter racer kom fort tilbake etter kjøpet av offroaderen. Kanskje først og fremst pga at den punkterer bare man ser stygt på dekkene. De tre første turene jeg hadde med den punkterte jeg tre ganger. Ingen god statistikk nei.

En dag i oktober klarte jeg endelig å somle meg til å registere all overtiden jeg har hatt de tre siste månedene. Det gav penger i kassa og jeg kunne kjøpe meg en skikkelig racer. Nærmere bestemt en Cannondale CAAD9 105, så nå er jeg virkelig i gang!